Norska lånord från engelskan

Hem / Juridik, Samhälle & Myndigheter / Norska lånord från engelskan

Andre eksempler på spredning til offentlig språk og allmennspråk er:

effekt (effect)
norsk: virkning

emosjoner (emotions)
norsk: følelser

fasilitere (to facilitate)
norsk: fremme, lette, legge til rette for

influere (på) (to influence)
norsk: påvirke (i flere sammenhenger enn før, jf.

Med kristendommen fekk vi mange angelsaksiske og latinsk-greske ord, med hanseatane mange nedertyske, med reformasjonen tyske og på 1700-talet særleg franske lånord. finnes fra før);
norsk: (ofte med at): legge merke til, fange opp (f.eks. Eit nyare døme er bjørnemarknad (marknad med fallande konjunkturar), som er eit omsetjingslån av det engelske bear market.

Nokre språk har forholdsvis få lånord, ofte fordi ein har vilja erstatte dei med heimlege og ofte nylaga ord.

jeg er OK med det
norsk: det er greit for meg

over tid (over time)
norsk: med tida, etter som tida går, etter hvert; etter en (god) stund; (så og så) lenge

peke fingre mot, peke fingeren mot (point fingers at, point the finger at)
norsk: beskylde, legge skylda på, anklage

plukke opp (pick up)
norsk: (overført:) tilegne seg, begynne å bruke, lære seg å bruke (om f.eks.

norska lånord från engelskan

Når vi lagar norske avløysarord for anglo-amerikanske ord, tek vi i bruk vår eiga skaparevne i staden for blindt å ta imot det som kjem frå eit anna språk og ein annan kultur.

Historikk

Då Norsk språkråd tok opp skrivemåten av importord i 1990-åra, bad Kulturdepartementet om ei fagleg utgreiing om norsk skrivemåte av innlånte ord.

/ jenta si!

OK med (OK with) f.eks. Her er ei liste over gode norske avløysarar.

  • Norvagisering. Vi kan tilpasse skrivemåten til norsk. Samtidig er de vellykkede truet av de suksessfulle.

    Merk at frekvenslån også florerer i oversettelse fra våre nærmeste nabospråk.

    Vi oppmuntrar til å bruke og vidareutvikle det norske ordforrådet og til å velje norsk skrivemåte på dei engelske orda som har fått fotfeste i norsk.

    Når ord frå andre språk blir tekne i bruk i norsk, kan vi behandle dei på tre måtar:

    • Avløysarord. Vi kan finne eit norsk ord i staden for det utanlandske. Det kalles fraselån.

      vi beviste ham feil)
      norsk: vise/bevise at noen tar feil

      bry, som i jeg (det) bryr meg ikke / jeg (det) kunne ikke bry meg mindre (I don’t care / I couldn’t care less)
      norsk: (det er det) samme for meg, jeg gir blaffen i det o.a. hva ønsker du å oppnå?

      bar (bar) om sjokolade, såpe o.a.:
      norsk: bit, stang, kubbe, stykke, plate

      blek (bleak)
      norsk: trist, dyster

      dedikert(dedicated)
      norsk: ihuga, engasjert, tro

      etablissementet (the establishment)
      norsk: det etablerte (samfunnet), den bestående orden

      fasilitere (facilitate)
      norsk: fremme, lette, legge til rette for

      forme (form), som i forme en regjering
      norsk: danne, opprette, skipe

      formulering (formula) (også formel, jf.

      Om importord i norsk. jeg pleide å spise is)
      i fortid nå ofte om noe statisk (pleide å være + substantiv), for eksempel jeg pleide å være iskremselger eller jeg pleide å like is
      norsk: før var jeg iskremselger; før likte jeg is, jeg har alltid likt is

      putte (to put)
      norsk: legge, sette, stille, plassere, stikke, stappe, smette osv.

      simpel(t)(simple)
      norsk oftest: enkel(t)
      (simpel betyr vanligvis ‘dårlig, tarvelig’ på norsk, men vi har hele tida hatt rester av et eldre simpel ‘enkel’ i simpelt flertall og simpelthen)

      sideveis (sideways)
      norsk (i de aller fleste sammenhenger): sidelengs

      stå opp for (stand up for)
      norsk: ta i forsvar, forsvare, kjempe for, stri for, slåss for, støtte, arbeide for, fremme, slå et slag for, tale noens sak

      stå opp mot (stand up against)
      norsk: kjempe for, stri mot, slåss mot, motarbeide, arbeide mot, ta til motmæle mot, konfrontere

      Det er først og fremst den økte bruksfrekvensen i nyere tid som røper engelskpåvirkning her.


      adressere (to address)
      norsk: ta opp, ta tak i, gripe fatt i, håndtere, gjøre noe med

      advokere for (advocate for)
      norsk: ta til orde for, tale/pledere/prosedere for, være talsmann for, arbeide for

      argumentere (to argue)
      norsk: krangle, trette, diskutere

      aspirasjon (aspiration)
      norsk: mål, ambisjon, higen, streben, hugmål // hva er din aspirasjon?

      er det sant?; det er sant!

      suge(suck), som i it sucks:
      norsk: det er dårlig o.l., det er noe dritt; det er ræva, pyton osv.; det stinker (= eldre betydningslån), det er kjipt (= eldre importord), det duger ikke / holder ikke mål

      tvist (twist)
      norsk: vri, variasjon, tolkning; uventet vending (f.eks.

      Prank /prænk/ er et vanlig (fonetisk) lån, altså et rent importord, mens praktisk spøk (practical joke) er et eldre fraselån med omtrent samme betydning.

      Nedenfor er flere eksempler på fraselån inkludert sammensatte ord som er oversatt ledd for ledd:

      bare så mye (onlyso much) i vendinger som det er bare så mye man kan gjøre
      norsk: det er ikke mer som kan gjøres; det er grenser for hva man kan gjøre

      bare fordi A så betyr ikke det at B (just because A, doesn't mean that B)
      Her kan A og B står for hva som helst, for eksempel det er morsomt og (det er) forbudt eller det er gammelt og det er gammeldags.

      Mange som ikke selv bruker denne uttrykksmåten, oppfatter den som både ulogisk og ugrammatisk.

      På attenhundretallet var det mange talentfulde, men så minket det i noen tiår, da de evnerike fikk utfolde seg sammen med de begavede. frekvenslån)
      norsk: sammensetning, oppskrift (om ingredienser)

      frostbitt (frostbite)
      norsk: (brukt om mennesker og dyr:) forfrysning, frostskade, (nynorsk også:) skamfrysing
      Ordet ble riktignok brukt sporadisk slik før i tida også, noen ganger poetisk, og ble dessuten i enkelte dialekter brukt om frostskade på planter (frostbit, frostbet).